MAN undrer seg over… Si JEG da vel…
Jeg undrer meg over en ting. Hvorfor er det så sabla vanskelig å si «jeg»?
For å forklare hva jeg mener går jeg inn på VG akkurat nå i dag, 28. februar 2026, og åpner 2 artikler som handler om mennesker som snakker om personlige saker. Det tar bare 30 sekunder, så finner jeg Frida Karlsson som sier: «Man kan jo ikke være kompis med rivalen…» Hvorfor sier ikke Frida: «Jeg kan jo ikke være kompis med rivalen…»
En annen artikkel i samme avis samme dag, der Ingrid Gjessing Linhave sier: «…for jeg misforstod fullstendig hvordan man skulle bruke plastrene.» Hvorfor sier ikke Ingrid: «…for jeg misforstod fullstendig hvordan jeg skulle bruke plastrene.»
I går kveld hørte jeg en NRK-journalist spørre «en på gata»: Merker du at det er dyrere? Intervjuobjektet svarer: «Ja, det gjør man…»
Jeg hører det ofte når mennesker blir intervjuet, om det er idrettspersonligheter eller andre kjendiser, eller når jeg selv snakker med mennesker og det begynner å bli litt personlig, så plutselig snakkes det om «man», og ikke om j e g.
Jeg tror det handler om at det er mer ufarlig å snakke om «man». Det blir ikke så personlig, for da kan det gjelde alle andre. Man skyver ansvaret på en måte bort fra seg selv, og over på hvem som helst.
Det handler kanskje også litt om janteloven? Jeg hører svært ofte kjendiser si «man» når man omtaler seg selv. Intervjuobjekter generelt. Jeg hører også mange mennesker bruker «man». Fordi man ikke skal opphøye seg selv, men si at det sikkert gjelder mange andre også…
Hva tenker du?
Jeg ønsker med dette å slå et slag for ordet JEG, når det faktisk er jeg som mener noe, og ikke skyve det over på andre. Ikke skyve det over på - man.
«Man kan jo alltids øve mer for å bli flinkere…» - Jeg kan jo øve mer for å bli flinkere… Hvorfor skal det være så himla vanskelig å si jeg? Jeg skulle så gjerne ønske at vi kan si mer jeg i slike situasjoner, når vi faktisk snakker om hva vi personlig mener. Ansvarliggjøre oss selv litt mer.
Nå skjønner du sikkert at jeg har blitt litt «hengt opp» i dette, og ønsker egentlig bare med denne bloggen å få deg til å tenke litt på dette, - om du / jeg kan bruke mer «jeg» når jeg snakker, og ikke så mye «man»?
Jeg vil i alle fall gjøre det.
I det store og det hele - i en verden som går amok på så mange områder om dagen - ei lita dråpe i havet av en utfordring, som kan bidra til å ansvarliggjøre seg / meg selv litt mer…
Så til en generell betraktning, fordi det er så lenge mellom hver gang jeg skriver noe:
Det jeg ønsker med mine sporadiske bruk av denne bloggen, er at du tenker over hvordan du kan ha det godt i livet ditt. Få det godt i livet ditt. Ha det godt med deg selv. At du bruker lite eller ingen tid på oppgaver eller mennesker som tapper deg for energi, overskudd eller glede. At du som menneske fyller på deg selv med opplevelser som gjør deg godt.
Livet er gode dager. Livet er mindre gode dager. Kontrastene kan være store, men husk - sånn er det faktisk. Sånn er det for alle.
DU kan gjøre noe med det. JEG kan gjøre noe med det.
Lag deg en best mulig dag 😍
Ketil